Historikk&Symbolikk

Litt historie

Skinnfell var symbol på varme og trygghet. En god skinnfell kunne berge liv. I den tiden det blåste rett gjennom husene, det frøs på vinduene, og en kunne våkne med snø i sengeenden. Da var det nok godt å ligge på en punnfell, med en påfell over. I tillegg til varme, sies det og at å ligge på skinnfell kan lindre vond rygg

I år 1865 var det registrert 162 fellmakere i Norge, 7 av disse i Nordnorge, men 0 i Troms. I 1875 sank tallet for Norge til 160 fellmakere, men i Nordnorge var det nå 24 registrerte fellmakere. I 1900 var noe skjedd, for da var det hele 365 fellmakere på landsbasis, 28 av disse var i Nordnorge, hvorav 15 holdt til på Helgeland.

Men skinnfellyrket falt ut fra utdanningssystemet, og døde ut i ca 1950 Det var og registrert noen få damer, men fellmakere reiste rundt hjem til gårder, for det var og fellmakeren som beredte skinnene, noe som var tungt, og kvinner skulle/ kunne ikke reise rundt.

Trykkbokker har en lang kulturhistorie, tidligst og i hovedsak fra Nordland og Hallingdal. Senere vandret og spredde kulturen seg og til Numundal, Telemark og Valdres Trykksverten som ble brukt var avkok av or eller bjørk. En skinnfell hadde, og har enda, men i litt annen betydning, lik verdi som en god hest

Trykk & Symboler

Trykk på skinn - bare dekor eller er det noe mer? Dekorativt og pent er det, med sirlige mønster og border. Men virker det ikke litt råflott å pynte på skinn som en var avhengige av for å berge liv?

Hvert symbol hadde sterke meninger og betydninger, man kan dele symbolene inn i fem grupper; sol, vann, planter, dyr, og det femte kommer ofte i form av hjerte, men under den siste gruppen setter en og likevekt, kjent som yin/yang, Når en da trykte på disse, var det for å be til høyere makter om lykkebringing, vern og beskyttelse. Sola og planter ble mye brukt, sola for den gir liv og varme, planter for god avling og mat. Av planter var det mye Ask som gikk igjen, ask var status, og å ha ei Ask plantet på tunet var virkelig status-symbol.

Symbolene kan tolkes, men den som satte trykket hadde ofte bestemte meninger når han trykte akkurat det symbolet til akkurat den skinn-eieren eller mottakeren.

Ett av de eldste kjente symbolene som er brukt er "Det skjeve hjerte", det funnet ble gjort i Tjongsfjord. Museet på Nesna har MYE historie og blokker. Kunne skrevet mye og langt om betydningen av alle disse symbolene og flere til, men det får eventuelt bli senere.

Fellmakerne hadde 10-12 trykkbokker som liksom var hans signatur og varemerke. Blokkene lagde de selv, og satte sin mening i de. Disse meningene kunne endre seg, for blokkene gikk i arv.

Åkle

Ett flott brodert åkle over skinnfellen er jo og nydelig. Men åkle er ikke over fellen isteden for trykk, åklet er der for å skjule trykkene, holde de borte fra offentligheten. Hvorfor? Rart? Ingen mening? Jo, om en selv trykte, eller om en trykte til noen som gave, ble det trykt symboler med meninger, og ønsker for vedkommedes fremtid. Og jo flere trykk av samme symbol, jo sterkere ønske. For å virkelig sette virkning i disse ønskene ble fellen dekt med åkle.

Utnyttelse og gjenbruk

En god påfell var en ny, luftig, myk og god fell. Når påfellen var blitt godt brukt, og det var på tide med en ny, ble påfellen til en punnfell. Og når påfellen ble punnfell, kom åklet på veggen. Når punnfellen var slitt, ble den en sledefell. Tegn på utnyttelse kunne en ofte og se hos småbarnsfamilier. Hvor en i dag kjenner en fell som et stort rektangel, like bredt hele lengden. Kunne en før finne ett rektangel som var bredt oppe, og mye smalere nede. Dette gav plass til mor, far og ett barn i midten, (de trengte ikke samme bredden nede i fotenden)

Vask / Rens

Det store spørsmålet - hvordan holde en fell ren? I dag kan en hive ett beredt skinn i vaskemaskinen, og følge vaskeanvisningen som føler med skinnet, eller produktet. Men det kunne de ikke på 18-19-hundre tallet. Og ett varmt skinn er ikke bare godt for mennesker, men lusa trives og godt der...

Det aller viktigste er lufting Snø er ett godt hjelpemiddel - fellene ble gravd ned i nysnø, her dør alt av uttøy, og ulla ble ren.

Maurtue, ikke fristende? Maura dreper lus, og tisser i ulla, og setter ei god (?) duft på fellen. Fellene ble og vasket i lut.

Fiskerne hadde og fell med seg på havet, når de vendte nesen hjemover, knøt de fast fellen, og slepte den etter seg hele veien hjem.

Del denne siden

Simone Li

Li Simon tok i begynnelsen av 1950 årene opp det gamle skinnfellmakeryrket som i følge bygdebøker forsvant ca. år 1900, og gav ut boka Skinnfeller, som nå er omentrent umilig å få tak i.


Li Simon Dahl, opprinnelig fra Danmark, blir skildra som en guru innenfor skinnfeller ,og hvor hun og ektemannen Vult Simon tok fatt i den gamle og utdødende skinnfelltradisjonen da de kom til Hemsedal for over 60 år siden.

Der bygde de opp den kjente Skinnfellgården.


Etterkommerne, Vita og Martin Simon ønsket at samlingen av trykkmønstrene skulle kunne brukes av andre, noe som også var et ønske fra Li Simon. Fjellform.no har fått flere hundre mønster, og selger en del av disse som blokker, flere kommer nok etter som de får bearbeidet mønstrene